Blod, Svette & Tårer, det tok hele 183 dager – Norges beste sykehus

25/11-2015    Rikshospitalet

Dere er ikke glemt…

Jeg har ikke glemt dere mine kjære lesere. Dere er i mine tanker hele tiden, derfor har jeg har nå brukt hele 8 dager på å skrive dette innlegget for alle dere og meg selv. De siste ukene kjenner jeg på kroppen at den er sliten og nedbrutt. Det fins ikke like mye energi, styrke og konsentrasjon til å skrive. Det er utrolig vanskelig, skal jeg være ærlig å si. Men dette er ikke bare for meg, men for mange andre også. Det er der jeg får mye motivasjon fra å skrive + mye annet. Og som jeg nevnte tidligere, hver eneste en av dere alle gir meg styrke og mot til å skrive for rettferdigheten og verdigheten i uverdigheten for oss alle. Dere er alle med på å støtte denne ambisjonen i drømmen – målet om seier for oss alle. Vi må få til en endring i «systemet» (helsevesenet, bydel, kommune, bevilgninger og budsjetter). Slik «systemet» er nå er det bare tragisk. Jeg vil komme nærmere tilbake til hvorfor min oppfatning er at systemet er tragisk pr. d.d. Men flere av mine utvalgte innlegg sier vell sitt.

Den store planen

Dagene tilbringes på Rikshospitalet nevrokirurgisk avd. Målet videre er – full verdig utredning = (prognoser), god medisinsk behandling og gjøre små inngrep (operasjoner) for å bedre livskvaliteten og minske faren infeksjoner. Og sist men ikke minst få lagt til rette for et intensivt, langt og planlagt rehabliteringsopphold – Sunnaas.

Jeg ble overflyttet til Rikshospitalet tirsdag den 17. november fra OUS. 3 uker før var jeg på ett såkalt vurderings opphold, det gikk ikke helt som forventet, det ble ikke gitt tilstrekkelig medisinsk behandling og møter på møter endte ingen vei en at bydelen kan notere nok et møte om noen skulle spørre om vi har hatt et møte. Da ser det i hvert fall ut som bydelen gjør noe. Jeg ble møtt med et trist budskap, om at det blir lenge i nærmeste fremtid før jeg får flytte hjem til min egen leilighet i Oslo. Jeg er så lei av å være sykehus at jeg skulle ønske noen bare kjørte meg hjem, og la meg i min egen seng. Tenkt deg at det største savnet ditt er din egen seng, ikke sykehussenger… Men din deilige og gode dobbeltseng, hvor du kan ligge på kryss og tvers. Man blir rett og slett dårligere av å ligge i en sykehus seng. Jeg skal ikke klage, fordi jeg ligger på en spesial trykkavlastende madrass til hele 28.000,- og en seng til 5000,- + har hele 15 puter i sengen, det blir litt det også. Men en ting er sikkert, sengen suger og tar alle kreftene fra deg. Og jo lenger du ligger desto verre er det å komme opp.
12305745_746576902153270_1117101298_n

Ved ankomst til nevrologisk avdeling på Rikshospitalet kl. 11, hadde jeg ingen forventninger en én fullverdig utredning = (prognoser). Foreløpig har oppholdet overgått alle mine forventninger for første gang på hele 6 måneder. Jeg ble møtt av et utrolig hyggelig team av sykepleiere og leger. Det første jeg sa og kommenterte var – «Det er oransje farger på veggene og ikke triste, kjedelige sterile rom og ganger- så utrolig deilig.»

12282997_746574592153501_92693458_n

For første gang på et halvt år så er det farger på rommet mitt, endelig ingen flere hvite sterile sykehus vegger.

 

Reaksjonene

Tre sykepleiere fikk stelt og innlosjerte meg. Det gikk et par timer så kom ansvarlig lege, hun begynte å stikke meg fra livet og ned med sprøyte nåler, jeg kjente og merket ingenting, før jeg løftet opp hodet å så blod overalt i sengen fra nålene. Det er ganske tøft igjen å innse at følelsen ikke er der, og at nervene og muskulaturen ikke reagerer. Jeg kan ikke beskrive det med ord, for det er så uvirkelig. Jeg ble liggende på overvåkningen lengst nederst i gangen, før jeg ble flyttet på enerom senere utover kvelden.
12287093_746578825486411_1534209404_o

Blod-Svette-Tårer

Den første natten våknet jeg hver halvtime av smerter, ubehag og spasmer (ufrivillige bevegelser i muskulaturen). Jeg grugledet meg til undersøkelsene for morgendagen. Jeg har prøvd å forberede meg best mulig på at det blir tøffe uker både følelsesmessig psykisk og ikke minst den fysiske delen av tunge, smertefulle og utmattede øvelser, undersøkelser og behandling. Men det ble tøffere en jeg hadde trodd, bare etter en dag med blod, svette og tårer så er jeg helt utslitt både fysisk og psykisk.

12297797_746921862118774_595445240_o

Innleggelse av èn PVK (periodisk vene kateter).

Jeg blir liggende å sove hele tiden når jeg ikke er på undersøkelser, øvelser og behandling. Jeg er så sliten at jeg har ikke styrke nok til å pusse tennene mine eller holde et glass med drikke.

12295020_746921885452105_1552333760_o

Det blir søvn så mye som mellom hver konsultasjon, undersøkelse, øvelse og behandling.

Tenk deg selv at du var i samme situasjonen, du har de siste ukene klart mye selv og brukt lang tid for å komme dit du er kommet i dag. Men så faller du tilbake, fordi du hverken er sterk nok fysisk eller psykisk. Husker du disse «domino» brikkene jeg fortalte om tidligere? Da forstår du nå at flere «domino» brikker har falt på hverandre en etter en. Men alle skal bygges opp igjen, brikke for brikke! Hva føler du og hva hadde du gjort? Det at sykepleierne må hjelpe deg og gjøre alt for deg er så nedverdigende og forferdelig. Men det er godt at de er der og hjelper til, men skulle ønske jeg hadde klart meg selv. Men innforstått at slik er situasjonen nå og at jeg får gjøre det beste ut av det allikevel. Jeg må lære å lytte til kroppen og ikke overanstrenge, belaste meg selv for mye.Det hjelper ikke om du respekterer og har tålmodighet med de rundt deg, systemet og de som hjelper deg. Du må lytte til kroppen din, ha tålmodighet og respektere deg selv. Du kommer ingen vei videre om du ikke har og får til dette, det er kun deg selv som får dette til. Her kan vi ikke hjelpe deg.

12287155_746921872118773_340587375_o

Nattsøsteren stakk meg feil og glemte å lukke ventilen på kranen.

 

JULEN

I går kveld lå jeg å døste i sengen etter en runde med sterk smertelindring. Plutselig så hører jeg noen barn fra avdelingen ved siden av, som synder det grønne glitrende tre god dag. Det var vakkert å ligge og høre på, men samtidig utrolig trist. For det minner meg på at det er en månedstid til julaften. Og akkurat slik situasjonen min er nå, så er jeg veldig redd for at for første gang i mine hele 23 år. Så får jeg ikke feiret julaften med min kjære familie. Men min venninne sa til meg – «Vetle, du trenger ikke å være med familien hele julen, så lenge du er en time eller to på julaften. Er det utrolig bra og nok for deg.» Det er jo sant, jeg var altfor opptatt til å kun tenke på hele kvelden, noe som er rett og slett umulig grunnet min allmentilstand og situasjon. Men en time eller to skal jeg klare! Håper jeg i hvert fall…

Tenk deg alle barn, unge, voksne og eldre som ikke får feiret julen med sin familie. Og ikke minst alle barn som gruer seg til julen, det er bare helt forferdelig. At barn skal grue seg til julaften, det er urettferdig og grusomt.
(i morgen kommer det et viktig innlegg om dette). 

Det er utrolig mange mørketall som foreligger her dessverre. Og ikke minst de som meg og mange andre som ligger på sykehus og helt forkastelig dessverre alle unge som er plassert mot sin vilje på sykehjem (gamlehjem). Det ligger noe i det ordet.

I helgen ba jeg om å få samtale med sykehus presten og psykiatrisk sykepleier. Sykepleierene som hadde ansvaret for meg i dag, syntes jeg var tøff og modig som ba om slike samtaler. Tidligere var dette helt «tabubelagt», men nå er det mer åpent og «vanlig» blant befolkningen i Norge, viser nye undersøkelser.

Men jeg har ikke noe valg, fordi mitt opphold på to forskjellige sykehjem har satt sine spor. Altså jeg får ikke fortrengt alt jeg opplevde gjennom mine Sanser. Alt jeg så, hørte, følte, tenkte og luktet sitter med superlim klistret til hjernen. Det var helt grusomt. Alle de vonde bildene dukker opp hver eneste dag med såkalte «flashback» det er helt grusomt. Bilder av den døde eldre mannen som ble trillet uten laken, den syke damen som lå der livløs, og ikke minst alle de triste ansiktsuttrykkene de til eldre, hvor de øyner et håp om bedre tilværelse, omsorg, familie eller rett og slett en avslutning på livet.

Skulle ønske jeg var i bedre for slik at jeg kunne reist rundt og gjort noe for de eldre. Tatt de med ut på aktivitetsturer med rullestoltaxi. Istedenfor at de blir sittende inne å rotne. Ja, for det er faktisk det som skjer mange steder, dessverre. Jeg har selv vært vitne til det flere ganger. Men jeg har også vært vitne til at det er store forskjeller fra sykehjem til sykehjem. Og at faktisk noen steder så blir man tatt med ut på aktivitetsturer til bl.a. Holmenkollen, Aker-Brygge, Drøbak osv. Jeg hadde gjort hva som helst for å fortrenge alt sammen. Men jeg klarer det ikke, og det plager meg. Som jeg har nevt tidligere, så var det ikke min situasjon som var værst og forferdelig. Men det var alt rundt meg. Det å se alle disse kjære syke eldre menneskene ha det så forferdelig og vondt, og ikke minst bli behandlet så dårlig uten noe form for rettferdighet og verdighet. Nei, det var f@en meg helt for j@vlig. Unnskyld utrykket og språket, men jeg kjenner meg sint og frustrert. Og enda sintere og mer frustrasjon over alle disse unge menneskene som meg, som har blitt og som sitter plassert på forskjellige sykehjem (gamlehjem) rundt om kring i landet mot sin vilje. Mange har ikke mulighet til å si ifra og være kritisk. Det er viktig å ha sterke ressurser og pårørende rundt seg, som kan tale og ytre din sak når du selv ikke klarer det av forskjellige grunner, det kan være tung medisinering, afasi(tale problemer), sykdom og mye annnet. Blir du også frustrert og får frem litt sinne når du leser dette? Dessverre så er det hele rene fakta mange steder.

Tenk deg så mye jeg opplevde på så kort tid. Du husker mine tidligere innlegg om «dødens hotell? alt det som skjedde på litt over en snau uke. Og enda mer skjedde etterpå. Hva tenkte du å følte når du leste mine innlegg om dødens hotell? Og hvordan tror du det hele ender med del 4/4? Svaret får du snart, men kommenter gjerne i kommentarfeltet nederst under innlegget.

Jeg skal kjempe med alt jeg har og kan for at unge mennesker ikke skal bli plassert på sykehjem mot sin vilje. Det lover jeg!
Jeg venter på «skrekkbildene» som VG tok sv meg og hos meg på «dødens hotell» de bildene er dystre og «sier mer en 1000 ord.»

demente sykehjem

*** DEMENTE*** DÅRLIG TILBUD: Bare 23 prosent av plassene på sykehjem er tilpasset demente, mens rundt 80 prosent av beboerne er demente. De blir plassert rundt TV´n. FOTO: dagen.no

Overvåkningen

Dessverre har situasjonen forverret seg, og dermed ikke hatt noe overskudd til å skrive. Men ambisjonen min er 1-2 innlegg om dagen. Men jeg innser at på nåværende tidspunkt bør jeg være fornøyd med ett daglig innlegg. Og kanskje mer konkret og kortfattede innlegg fremover. Det vil bli en spennende forandring med bloggen.

Det er nok dessverre en del skrivefeil i dette innlegget. Men konsentrasjonen er forverret og dårligere. Derfor velger jeg å publisere dette før jeg kanskje ikke får mulighet på en stund. Men jeg håper dere forstår og liker innlegget. Gi gjerne tilbakemelding!

jeg har akkurat blitt overflyttet til overvåkningen pga. forverret situasjon, redusert allmentilstand og kontroll på spasmene mine. Jeg vil holde dere oppdatert på hvordan det går…

12287491_746921868785440_55620508_o

Overvåkningen

Skjermbilde 2015-11-06 kl. 22.43.56

For de som vil følge med på bloggen kan dere like facebooksiden min , her vil jeg legge ut alle innleggene mine. 🙂

– Use your past to change the future – Vetle

  • Thanks for your support

Reklamer

6 kommentarer til «Blod, Svette & Tårer, det tok hele 183 dager – Norges beste sykehus»

  1. Hei Vetle. Det er utrolig tøft / vondt å lese hvordan du har det. Håper inderlig at din situasjon bedrer seg betraktlig. Både helse og verdighet.
    Mine tanker har ofte gått din vei. Den unge,blide og hyggelige gutten som min datter ble kjent med. Tankene mine går hyppigere din vei nå. Både til deg og din familie.

    Liker

    • Hei Aina,. Det håper vi alle. Takk for at du tar deg tid til å lese min blogg om min opplevelse med systemet. Dessverre så er alt jeg skriver ren kjære fakta. Det var utrolig hyggelig sagt, nå kom det et stort smil her jeg ligger i sengen. Og mange hyggelige og gode minner og bilder. Savner de tidene, glemmer ikke Sverige turene våre 😉
      Jeg og min familie takker for all deres støtte og omtanke i denne vonde og vanskelige tiden.

      Jeg håper at min åpenhet fører til mange lesere – som igjen fører til debatt(er) – og som igjen skal føre til en betraktelig endring.

      Ønsker deg og dine får 12 fantastiske måneder i det nye året!

      Liker

    • Hei Marthe. Tusen takk, nå føler jeg meg litt macho her jeg ligger, he he. Nei da! Men det er godt å høre slike ord. Jeg slipper ikke taket før jeg har fått til en endring og vunnet denne kampen. Nyttårs diktet mitt står jeg for!

      Takk for at du følger meg meg, «alle måner drar» men det er ikke det viktigste for meg. Viktigste er at mine følgere og lesere – får et innblikk i hvordan jeg skriver mine opplevelser og følelser i ren kjære fakta, i konkrete detaljer. Det er viktig at andre ser hvordan systemet er, det må til en stor endring. Dette holder ikke på grep!

      Tusen takk min følgesvenn for all omtanke, kloke og kjære ord!

      Ønsker deg et fantastisk nytt år 🙂

      Klem, Vetle

      Liker

  2. Hei Vetle takk for sist, traff deg på Ahus sammens med Mona, stå på videre en utrolig kamp men stå på, håper ting vil gå din vei 😊 En utrolig historie, hilsen Laila

    Liker

  3. Hei Laila. Takk for sist jeg traff deg. Og ikke minst takk for gaven du hadde laget til meg. Den henger rundt halsen fra morgen til kveld.

    Jeg håper min historie vil føre til en endring, bedre forståelse og åpenhet.

    Det skal jeg gjøre og i like måte.
    Vi alle håper så, at noen vil forstå og at tiden er på vår side så om så. 🙂

    Klem, Vetle

    Liker

Legg igjen en kommentar til vetlerkj Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: